Vestlandsutstillingen 2010

I 2010 er Vestlandsutstillingen en serie gruppeutstillinger. Det er altså ikke en vandreutstilling slik den har vært tidligere. Vi ønsker med dette å åpne for noen flere variabler blant kunstverkene – blant annet de som forholder seg direkte til et spesifikt sted og de som må fremstilles på plassen der verket vises. Samtidig ville vi spørre om det er mulig å variere visningsformen til Vestlandsutstillingen.

Vi valgte og å stille et åpent spørsmål til kunstnerne. Spørsmålet vi formulerte var Samtid. Samtid er et stort og vidløftig spørsmål, noe vi var klar over da det blei reist. Det kom heller ikke som noen overraskelse at kunstnerne formulerte en bred og kompleks sammenstilling av svar, og at ingen av disse kan hevdes å være komplette løsninger. Det er vi svært takknemlig for. De svarene som foreligger er fragment av samtaler, av og til mer som monologer, bruddstykker som kretser omkring ulike tema som opptar oss nå. Det beste vi kan si er at det ikke er noen synlig dominans utenom kunstnernes sterke vilje til å forske i eget kunstnerisk materiale. Vi kan se sporene av langvarige undersøkelser av strukturelle muligheter og begrensninger, med konsistente og disiplinerte resultat. Vi kan også se overraskende sammenstillinger med bruk av element vi mener å kjenne fra før. Det narrative – som kan oversettes til fortelling – finn vi også hos flere, med innslag av det burleske og lekende.

Med denne utstillingen stiller vi også noen spørsmål til publikum. Hvordan oppleve en utstilling som dere strengt tatt ikke kan se i sin helhet uten å reise rundt på store deler av vestlandet på våren og forsommeren? Kan man skape seg et inntrykk av hva som opptar kunstnere med tilknytning til Vestlandet i dag, gjennom å erfare enkeltverk og utdrag? Vi undrer med andre ord på om VU2010 kan, tiltross for at formatet er oppdelt og geografisk spredt utover, formulere seg som en tematisk forening av det sammensatte og mangfoldige.

VU2010 inneholder sju utstillinger som er klart forskjellige. Hver visningsplass har gitt rom for en sammenstilling av verk som har ulike delperspektiv, ulike utforskninger, ulike variasjoner. I tillegg til den tradisjonelle gruppeutstillingen har vi invitert kunstnergruppen Ytter.no til å arrangere en rekke offentlige sammenkomster i Bergen, samt rapportere fra de ulike stedene på vestlandet der VU2010 manifesterer seg. Disse tekstene kan leses både på ytter.no og vestlandsutstillingen.no. Kari Kalstø Storø er også invitert til å foreta en rundreise. På flere av visningsstedene vil det dukke opp uannonserte visuelle innskytelser på uventede plasser.

Visningstedene er både de vel innarbeidede, som Stavanger Kunstforening, Sunnfjord Kunstlag, Haugesund Kunstforening, Kunstmuseet Kube og Kabuso, samt to gjesteopptredener, Galleri N. Bergslien i Eidfjord og Suldal. I Suldal har kunstneren Gunhild Moe fått rollen som medkurator. Hennes bidrag til VU2010 er, sammen med Suldal Kunstlag, å åpne opp et fraflytta meieri og en nedlagt klesforretning for fire andre kunstnere. I Suldal drøftar VU2010 med dette bruken av og eierskapet til rom som tidligere hadde en annen og mer aktiv rolle. Denne metoden er på mange vis symptomatisk for hvordan kunst kommer inn og deltar i en redefinering av sted og identitet. Eidfjord er et sted plassert midt i vestlandet sin særlige topografi – et punkt mellom smale armer av hav som strekker seg langt inn i et utilgjengeleg fjellmassiv. Eidfjord har og et galleri med en permanent visning av verka til N. Bergslien, og ville stille galleriet samt kunstnerbolig til rådighet for VU2010. Der har vi valgt å vise tre verk med røtter i folkeeventyr og fantasy-sjangeren. I Stavanger innbyr lokalene til verk som undersøker ulike nivå av visuell retorikk, slik som det visuelle språkets muligheter til å reformulere kjente versjoner og ytringer. Kunstverkene vi valgte for Haugesund, framviser et tildels lekende forhold til kunsthistoriske og populærkulturelle referanser, med mange mulige innganger for avlesning. I Hardanger, på Kabuso, kretser verkene rundt menneskefigurens mange aspekt og framtoninger. I Førde, på Sunnfjord Kunstlag, vises en utstilling med fire arbeider som kan beskrives med stikkord som animasjon og sammenstilling, der enkeltdeler taper sin opprinnelige funksjon, omdannes, multipliseres og inngår i nye fortellinger. I Ålesund peker verkene på det komplekse i fortellingens struktur, med virkemidler som spenner fra organisering av prefabrikerte element til omskaping av landskapstradisjonen.

Det kuratoriske grepet – for å kome tilbake til dette – er altså formulert som et åpent spørsmål. I utstillingen, som er det kuratoriske svaret, har vi tatt med så mange variablar som mulig, eller for å være mer presis – som Vestlandsutstillingen som format tillater. VU2010 har med dette fått mange utfordringar å løse, mengden av kunstnarar er en ting, mens antall plasser vil kreve kreative løsninger fra publikum. Med dette ønsker vi å vise dere, kjære publikum, den kunstneriske utforskingen som pågår i dag. Ikke bare er det skarpt artikulerte hypoteser, men og spill mellom dyp kunnskap og tilfeldige innspill. Kunstnerene på årets Vestlandsutstilling viser at vi stadig rører oss mellom kjente motsetninger som det vi vet og det vi ikke vet, det vi husker og det vi forestiller oss. Vi vet også at verkene heller ikke kan forstås uten sin virkning. Eller for å sende en hilsen fra historiske dybder: Quidquid recipitur ad modum recipientis recipitur, oversatt fra Latin blir det omtrent slik Det som blir mottatt, kan bare mottas på mottagerens måte.

Malin Barth, Sissel Lillebostad, Anne Szefer Karlsen